http://fbc.binghamton.edu/commentr.htm
Commentary No. 188, July 1, 2006
"The Worries of the U.S. Ambassador to
Regjeringa i USA
freistar tappert å halde på maska i Irak. Med jamne mellomrom erklærer dei at
dei står nærmare måla sine. Den siste offentleggjøringa av eit memo frå 6.
juni, som USAs ambassadør i Irak, Zalmay Khalilzad, sendte utanriksministeren,
syner ein intern diskusjon som er mykje meir pessimistisk. Det syner dei
mangfaldige og veksande problema til den irakiske staben som jobbar for
regjeringa i USA i den ekstremt beskytta grønne sonen. Det er ikkje ei lykkeleg
historie. Den irakiske staben klagar, seier Khalilzad, over at «islamistiske
og/eller militsgrupper påverkar dei daglege rutinane deira på negativ vis.»
Kvinnelege
tilsette er under sterkt press for å kle seg såkalla moderat, enkelte gonger
meir ekstremt enn det som krevst i Iran. Ei av dei melder at drosjesjåføren som
dagleg fraktar ho til jobben, har sagt frå at han «ikkje kan ta ho med utan at
ho dekker til hovudet.» I tillegg til allslags press omkring klesdrakt (for
menn au – ingen kortbukser), klagar dei tilsette på dagleg straummangel i
husværa sine, og at dei må stå 12 timar i bensinkø på ein laurdag.
Stoda har blitt så risikabel for dei
tilsette at dei skjuler kor dei jobbar for alle, medrekna sin eigen familie. Dei
brukar ikkje mobiltelefonar utanfor den grønne sonen, eller har dei med seg i
det heile tatt, fordi det er å vise fram farleg informasjon, særleg for
kvinner. Dei svarer bare på arabisk om dei blir ringt opp frå ambassaden heime.
Det har ført til at ambassaden har slutta å ringe dei i det heile tatt, av di
dei har funne ut av det vil avsløre «dekket» deira. Heller ikkje kan irakiske
tilsette bli brukt som tolkar om det er pressefotografar til stades.
For å komme inn i den grønne sonen
må dei tilsette passere sjekkpunkt. Sidan april har dei irakiske vaktene ved
desse sjekkpunkta oppført seg meir som «milits» og vore «hånlege.» Ei av dei
tilsette ba ambassadøren gi ho pressekort i staden for tilsettingsbevis, slik
at desse vaktene ikkje kunne vifte med beviset offentleg, og høglytt fortelle
kven ho var for forbipasserande. «Slik informasjon er dødsstraff om det blir
hørt av dei gale folka.»
Det er heller
ikkje problem som bare gjeld dei som bur i dei fattigare områda. Det har
likeins berørt dei såkalla «velståande» områda i Bagdad, det nærmaste av dei
har blitt ein «ugjenkjenneleg spøkelsesby» pga frykta for å vise seg på gata,
og veksande emigrasjon i den irakiske middelklassen. Tilsette melder at
tryggleiken deira avheng av tilhøvet dei har til det som i praksis er
nabolagsregjeringar, der «jamvel mukhtarar [byeldste] har blitt fjerna eller
tilsett av militsen.» Eit resultat er at «folk ikkje lenger stoler på dei
fleste av naboane sine.»
På USAs ambassade er dei i sin tur
ikkje lenger sikre på om dei stoler på sine svært engstelege tilsette. «Me er
redde for at dei kan overdrive hendingar eller bare gi oss nytt som svarer til
deira eige verdsbilde.» Det blir dermed ein dysfunksjonell arbeidsplass.
Ambassadøren finn det nødvendig å bringe vidare synet til ein arabisk
avisredaktør om at «etnisk reinsking … finn stad i nesten alle irakiske
provinsar.»
Men den mest uvanlege delen av
telegrammet må siterast fullt ut: «Den aller siste tida har me byrja makulere
dokument som syner etternamna på irakiske tilsette. I mars kom nokre medlemmer
av staben for å høre kva vilkår me kunne by dei om me evakuerer.»
Makulerer dokument? Om USA
evakuerer? Dei irakiske tilsette hugsar åpenbart Saigon i 1975 då vietnamesiske
tilsette frå USAs ambassade slåst med militære om å komme med evakuerande
helikopter. Er me alt komne til det punktet? Det ser ut som nokon av dei
irakiske tilsette i USAs ambassade i Bagdad meiner det, og USAs ambassadør
informerer derfor Washington om det.
© Immanuel Wallerstein.
Omsett av Gunnar Danielsen.
[Copyright by Immanuel Wallerstein, distributed
by Agence Global. For rights and permissions, including translations and
posting to non-commercial sites, and contact: rights@agenceglobal.com,
1.336.686.9002 or 1.336.286.6606. Permission is granted to download, forward
electronically, or e-mail to others, provided the essay remains intact and the
copyright note is displayed. To contact author, write: immanuel.wallerstein@yale.edu.
Disse
kommentarene, publisert to ganger i måneden, er ment å være refleksjoner rundt
den samtidige verdenssituasjonen, sett, ikke ut fra dagsaktuelle overskrifter
men de lange linjer.
_____
Email this Commentary to a colleague
______________________________________________
Go to List of Commentaries