http://fbc.binghamton.edu/commentr.htm
Commentary
No. 198, Dec. 1, 2006
Folk seier: Lær av Vietnam! Eg seier: Lær av Indonesia
George
W. Bush har nettopp vitja Vietnam og Indonesia. Han sjølv og mesteparten av
media brukte høvet til å tenke gjennom «lærdommane» frå Vietnam-krigen, i
betydninga kva dei har å seie for USAs politikk i Irak.
Det kunne vore meir nyttig å tenke
gjennom lærdommane frå Indonesia, og dei ulike måtane Bush vart mottatt på i
dei to landa.
Vietnam er i dag eit av dei få landa
i verda der US Secret Service tillet Bush å kjøre i bilkortesje. Då Bush var
der, sa han at Vietnam-krigen bør lære amerikanarane å vere tålmodige. Han vart
sitert i alle media på setninga han la til: «Me lykkast om me ikkje trekk oss
ut.»
Bare George W. Bush kunne sagt at
lærdommen han drar frå Vietnam-krigen er at USA vil vinne om dei ikkje trekk
seg ut. For som jamvel han burde vite, trakk USA seg ut av Vietnam. Var
fråsegna til Bush eit forsøk på å fordømme Gerald Ford for å ha trekt seg ut,
for ikkje å vere tålmodig nok til å vinne? Eller var det bare ei dum gjentaking
av å-stå-løpet-ut-linja hans i Irak, trass i det som hende i Vietnam?
Kva er dei mest åpenbare lærdommane
ein kan trekke frå den lange krigen i Vietnam? Ein er at USA vart slått av ein
liten nasjon som ikkje var nær å matche dei når det galdt militært utstyr. Det
andre er at den lange krigen med Vietnam skapte djup splitting i folket i USA
og underminerte på viktige vis den langsiktige økonomiske styrken til USA. Det
tredje er at trass i alt det, eller kanskje nettopp fordi Vietnam slo USA, er
Vietnam i dag eit av dei landa i verda som er mest vennlegsinna mot USA, i
røynda eit av få vennlegsinna land.
Den påståtte grunnen til at USA
kjempa i Vietnam var å kjempe mot kommunismen og unngå ein «domino-effekt» for
kommunismen i Søraust-Asia.
Nå regjerer kommunistpartiet
framleis i Vietnam i dag, og dei er faktisk vennlegsinna mot USA. Og det blei
aldri nokon dominoeffekt. Så korfor ofra USA då så mange liv og så mykje
pengar? Kanskje hadde det vore meir fornuftig å halde seg utanfor i
utgangspunktet.
President Bush drog vidare til
Indonesia, der han var nokre få timar, gjømt bort i eit regjeringspalass. Ingen
bilkortesjar - for farleg; ikkje ei einaste overnatting - for farleg. Så la oss
sjå tilbake på USAs politikk i Indonesia. I motsetning til i Vietnam
gjennomførte USA her ein «vellykka» intervensjon. CIA var med og sikra at
Sukarno vart kasta, han var ein av leiarane for dei «alliansefrie» landa i
verda - ein USA meinte var for vennlegsinna mot Sovjetunionen.
I hans stad kom ein høgreorientert
general, Suharto. Han sette straks i verk masseslakt på det indonesiske kommunistpartiet,
det største i verda utanfor land der kommunistpartiet var regjerande parti.
Indonesia er òg landet som har den
største muslimske befolkninga i verda. I verdsmålestokk har indonesisk islam
vore ganske moderat. Men etter at det sekulære Sukarno-regimet vart fjerna, har
den indonesiske regjeringa følt behov for å ta omsyn til kva dei muslimske
paria meiner i politiske spørsmål. Og i Indonesia fekk ein den dominoeffekten
som aldri kom i Vietnam, bortsett frå at dominoeffekten kom frå USAs politikk i
Irak.
Mange indonesiske muslimar, kanskje
dei fleste, ser på USA som ein fiende av islam, og dei er svært sinte. Hadde
det blitt bilkortesje i Jakarta, ville han truleg blitt steina. Derfor var
Secret Service mot det.
Så kva for lærdommar bør me dra? I
2006 er eit av dei få gjenverande kommunistregima i verda relativt sett
vennlegsinna mot USA. Og landet der me la til rette for å utslette
kommunistpartiet, er det landet der det er fysisk farleg for presidenten i USA
å sette føttene på bakken.
Vil presidenten frå USA som besøker
Irak om tjue år få ei mottaking som George W. Bush fekk i Vietnam, eller som
han fekk i Indonesia?
©
Immanuel Wallerstein.
Omsett
av Gunnar Danielsen.
[Copyright by Immanuel Wallerstein,
distributed by Agence Global. For rights and permissions, including
translations and posting to non-commercial sites, and contact:
rights@agenceglobal.com, 1.336.686.9002 or 1.336.286.6606. Permission is
granted to download, forward electronically, or e-mail to others, provided the
essay remains intact and the copyright note is displayed. To contact author, write:
immanuel.wallerstein@yale.edu.
Disse
kommentarene, publisert to ganger i måneden, er ment å være refleksjoner rundt
den samtidige verdenssituasjonen, sett, ikke ut fra dagsaktuelle overskrifter
men de lange linjer.
_____
Email this Commentary to a colleague
______________________________________________
Go to List of Commentaries