Fernand Braudel Center, Binghamton University
http://fbc.binghamton.edu/commentr.htm
252, 1.3.2009
Nøkkelen Guadeloupe
Guadeloupe
er ei lita øy
i Karibia, om lag så stor som Stor-London. Ho har om lag 400.000 innbyggarar.
Ho blir mest ikkje omtalt i verdspressa. Sidan 20. januar har øya vore sete for
ein generalstreik, som har klart å få ti prosent av befolkninga til å marsjere
i gatene, noko som må vere verdsrekord. Streiken er sett i verk av Liyannaj
Kont Profitasyon (LKP), namnet kan ein omsette frå kreolsk til «Kollektiv mot
‘Profittmakeri’ (eller opprørande profitt)».
LKP er eit kollektiv av
31 fagforeiningar, politiske parti og kulturorganisasjonar som representerer så
godt som heile det sivile samfunnet. Leiinga kjem frå UGTG, ei uavhengig
fagforeiningsavdeling som fekk majoriteten av røystene i det siste valet i
fagrørsla (i eit offisielt fransk system kalla élections prud’hommales).
LKP la fram ei liste på
126 krav retta til fire grupper – tre nivå i den franske statsstyringa (den
nasjonale regjeringa, regionane og departementa) pluss arbeidsgivarane. Dei
fleste krava dreidde seg om økonomiske spørsmål. Men som den franske ministeren
for oversjøiske område, Yves Jego, sa, ut over desse økonomiske krava er det ei
«societal» (samfunnsmessig) krise. Det er ein høfleg måte å seie at streiken
ikkje bare dreier seg om brød og smør. Det er ei djup antikolonial rørsle. Og
det er den kombinasjonen som gjør det som går føre seg på den vesle og ukjende
delen av verda til ein nøkkel til verdskrisa der me er oppe i alle saman.
Om
øya er ukjent i
dag har Guadeloupe vore ein viktig stad for den kapitalistiske verdsøkonomien
sidan 1493, då Columbus først steig i land her. PÅ 1600- og 1700-talet var ho
eit av dei viktigaste sentra for sukkerproduksjon, ei av Frankrikes verdifulle
kjelder til rikdom saman med Haiti. Sjølvsagt brukte sukkerplantasjane slavar
importerte frå Afrika, då urfolket her var utrydda.
Den franske revolusjonen
skapte tumultar i dei franske områda i Karibia, særleg i Haiti og Guadeloupe. I
begge områda var det slaveopprør. I begge områda fekk dei franske
plantasjeeigarane panikk, særleg etter at Frankrike oppheva slaveriet i 1794.
Plantasjeeigarane vendte seg til britane for å bli redda. I begge områda dreiv
franskmennene britane ut, slo ned opprøra og innførte slaveriet att i same
slengen. Men ulikt Haiti vart Guadeloupe verande fransk koloni. Business as
usual.
Så
kom 1848 og
ein ny revolusjon i Frankrike. Og på ny slutt på slaveriet, med Victor
Schoelcher som drivkraft, minister i den provisoriske regjeringa. Som Lincoln i
1863 i USA, sendte Schoelcher ut eit dekret for å gjøre slutt på slaveriet,
fordi han visste at han ikkje ville vinne ei avrøysting i den lovgivande
forsamlinga. Og denne gongen vart ikkje opphevinga av slaveriet gjort om,
jamvel om den provisoriske regjeringa Schoelcher var med i vart erstatta av ei
mykje meir konservativ regjering.
Slaveri vart ulovleg i
Guadeloupe (som andre stader), men i mest eit hundreår etter det endra
økonomien seg svært lite. Plantasjane produserte framleis sukker, dei kvite
eigarane akkumulerte profitten, og dei tidlegare slavane fekk framleis svært
dårleg betalt. For å gjøre det verre, hadde den elendige lønna blitt for dyr
for plantasjeeigarane og dei vart delvis erstatta med ny arbeidskraft importert
frå Asia. Arbeidsløysa blei vanvittig høg og har vore det til i dag.
I
kjølvatnet av frigjøringsrørslene
i koloniane andre stader etter 1945, gjorde dei franske styresmaktene
Guadeloupe til eit oversjøisk departement, å sjå til lik andre bydepartement.
Men økonomisk var dei meir avhengige enn nokon gong av bidrag frå Paris.
Sukkeret hadde utarma jorda, og turistnæringa vart den nye økonomiske basisen.
Folket på Guadeloupe levde i ein økonomi der lønningane var langt under fransk
bystandard mens levekostnadene var langt over, fordi nokre få kvasimonopol eigd
av kvite kontrollerte import og eksport.
Dette var årsaka til den
doble eksplosjonen – mot «profittmakeriet» og mot det som framleis blir
oppfatta som de facto slaveri. Kva ønskjer folket på Guadeloupe? Det første
kravet på lista er 200 euro meir i minstelønn og alderspensjon per månad. Ut
frå styrken i streiken ser det ut til at dei kan få dei 200, trass i vill
motstand frå dei store arbeidsgivarane. Dei blir bedne om å bidra med 50 av dei
200, og tilbyr 10. Den franske regjeringa vil kanskje tvinge arbeidsgivarane
til å godta kravet, men truleg ikkje den lange lista med andre krav.
Men
kva med den
samfunnsmessige krisa? Historisk har krav om formelt sjølvstende vore viktig
for sjølvrespekten til frigjøringsrørslene i koloniane. På Guadeloupe har dei
folkelege rørslene vore reserverte på det området. Dei har sett den avgrensa
reelle makta til dei sjølvstendige statane i verda, og framfor alt dei like
ved. Skjebnen til Haiti fristar ikkje. Men dei ønskjer ei djuptgåande
samfunnsendring – slutt på den samfunnsmessige og økonomiske makta til del
vesle kvite minoriteten, likestilling i praksis.
Om ein koplar økonomiske
krav med «samfunnsmessige» krav midt oppe i ei økonomisk verdskatastrofe, set
ein i gang ein mektig virvelvind. Ein vind nokre få nasjonaliseringar av nokre
få bankar i nokre få rike land ikkje kan gjøre noko for å stoppe. Så langt har
protestane på Guadeloupe (og andre stader) vore etter måten fredelege. Men
virvelvindar har evna til å bli langt meir alvorlege.
© Immanuel Wallerstein.
Omsett av Gunnar Danielsen.
[Copyright by Immanuel Wallerstein, distributed
by Agence Global. For rights and permissions, including translations and
posting to non-commercial sites, and contact: rights@agenceglobal.com,
1.336.686.9002 or 1.336.286.6606. Permission is granted to download, forward
electronically, or e-mail to others, provided the essay remains intact and the
copyright note is displayed. To contact author, write:
immanuel.wallerstein@yale.edu.
Disse
kommentarene, publisert to ganger i måneden, er ment å være refleksjoner rundt
den samtidige verdenssituasjonen, sett, ikke ut fra dagsaktuelle overskrifter
men de lange linjer.
_____
Email this Commentary to a colleague
______________________________________________
Go to List of Commentaries